Suksessfullt rakfisklag
Tradisjon og god stemning Seniorherrer
Det er kanskje drøyt å kalle Seniorgruppas årlige rakfisklag for "Vårens Vakreste Eventyr", når en samling med gråsprengte veteraner samles til felles hygge. Men at det er et vårens festligste eventyr, hersker det ingen tvil om.
Tradisjon er jo et ord som passer godt for Seniorgruppa. Og tradisjonen tro, så ble de 22 feststemte medlemmene ønsket velkommen av Trond. Og gruppas formann ga raskt ordet til Ole Bjørn Harang og Ole Åker som har satt i gang et meget viktig prosjekt, som har mottoet "Å gå i Ball". Gåfotballen i BSK ønsker nemlig å bidra i samfunnet ved å skape trening for de som dessverre har blitt demente og som bor hjemme. Ole Bjørn trekker i trådene og har kommet langt med å få BSK på banen og økonomien på plass. Frivillige må også på plass, og der kommer gåfotballen og Seniorgruppa inn som betydelige medspillere. Vi følger spent med videre på Ole Bjørn og gruppens arbeid.
Og så var det tid for bufféten, med rakfisk, spansk spekemat, eggerøre og potetsalat. Når det gjelder årets rakfiskutgave, så holdt tradisjonen på å gå i vasken da det viste seg den faste leverandøren slett ikke hadde godsakene på lager, som de hadde reklamert med. De mente at vi antageligvis er de eneste med rakfisklag på denne tiden av året. Dermed var gode råd dyre. Det er jo et kjent begrep at "Æille har et syskenbån på Gjøvik". Mens lykken vår ble at Trond har et syskenbån på Fagernes. Og han skulle tilfeldigvis på en tur i de bærumske områdene. Og dermed kom det ekte Valdresfisk på bordet. Og med dertil egnet drikke ble det et godt måltid.
Under middagen ble det gjort stas på Harald Berglund som fyller 80 år, 15 april. Noen andre som også fikk litt oppmerksomhet, var Willy, Rolf, Vidar, Ole og Ali, som alle var tatt ut til landslaget for gåfotballen. Willy og Ali var på hvert sitt lag som slo England i finalen.
Tradisjon er også stikka-kasting under seniorgruppas sammenkomster. Denne gang var det Jan Erik Ringen som kom nærmest en meget diskutabel, ujevn og snirklete målstrek tegnet opp av formannen selv.
Og som enda en tradisjon, så ble det også kaffe med Unni Finstad's berømte og gode kringle som avsluttet det gode matgildet. Praten fortsatte til én og én takket for kvelden og gikk fornøyde hjem.
TAKK for en hyggelig kveld.
Skrevet av JAN GUTUBAKKEN